Arven etter Aldus

Hva vet du egentlig om bokstavene du bruker? Hvorfor ser de ut som de gjør? I denne boken gir Øyvin Rannem et levende innblikk i deres historie. Hvorfor er det forskjell på store og små typer? Hva er en antikvaskrift, og hvorfor har den utkonkurrert de gotiske bokstavene? Hvor kommer komma og spørsmålstegn fra? Mye av skriftkulturen vi har rundt oss skyldes valgene en boktrykker tok i Venezia for 500 år siden. Derfor heter denne boken Arven etter Aldus. Mellom permene vil du finne en enestående fortelling om bokstavtegn, bøker, kommunikasjon og teknologi: En historie om trykkskriften.
På Nasjonalbiblioteket i Oslo ligger et eksemplar av en av de vakreste og viktigste bøkene noensinne trykt: Førsteutgaven av romansen Hypnerotomachia Poliphili, utgitt i Venezia i 1499. Det er ikke innholdet som har gjort boken berømt, men utformingen. Hypnerotomachia er hovedverket til renessansetrykkeren Aldus Manutius. Og skriften Aldus brukte i boken, er forløper for trykkskriften vi har rundt oss i dag.

I suksessen Bokstavene i historien (2017) utforsket typografen og forfatteren Øyvin Rannem skriftens historie i Europa med utgangspunkt i byen Roma. I Arven etter Aldus forteller Rannem historien om trykkskriften med utgangspunkt i Aldus’ enestående Hypnerotomachia. Rannem tar oss med til renessansens Italia, kulturen som skapte Aldus’ mesterverk. Han viser oss tradisjonene og forbildene bak Aldus’ bokstaver. Og han følger trådene fra 1400-tallet frem til skrifttypene vi bruker i dag. Arven fra Aldus er innsiktsfull og inspirerende historieformidling om bokstavene vi bruker hver eneste dag.