Ebola

På kort tid gikk ebola fra å være et fremmedord de færreste kjente, til å bli en uhyggelig påminnelse om epidemiers rekkevidde i en global tidsalder. Tre land i Vest-Afrika er hardt rammet, tusener er døde, infrastrukturen har brutt sammen, forholdene er blitt sammenliknet med en krigssone. Varselropene var tydelige, men verden våknet for sent, og den våknet i panikk.

Morten Rostrup har fulgt hele prosessen fra innsiden, helt siden han under et opphold i regnskogen i Liberia i 1999 fikk høre om en mystisk sykdom som hadde spredd seg i noen landsbyer, med blødninger og mange dødsfall. Femten år senere er han med i teamet da en norsk hjelpearbeider behandles på Oslo universitetssykehus. Og bare to uker etter at den norske pasienten er friskmeldt, reiser han selv ned til Liberia for å fortsette kampen mot viruset der.

Under den dramatiske utviklingen de siste månedene har Rostrup fulgt Leger Uten Grensers respons på epidemien – i skytteltrafikk mellom Ullevål, Geneve, Barcelona og Liberia – og fått førstehåndskjennskap til hvordan verdens medier og helsemyndigheter har forvaltet og formidlet krisen. I EBOLA – en diagnose ser han epidemien både i et menneskelig og medisinsk perspektiv, men han forteller samtidig historien om hvorfor det gikk som det gjorde, og hvordan en sykdom som så lenge ikke lot til å angå verdenssamfunnet, i løpet av en sommer allikevel kunne bli en global besettelse som hjemsøker oss alle.